En kreftpasient har bare ett ønske, men hva med andre?

"Alle vil ha en ny bil, en ny mobiltelefon eller gå ned i vekt. En kreftpasient har bare ett ønske, å bekjempe sykdommen sin."


Jeg har ofte lest dette ordtaket her på facebook og andre steder, og jeg lurer på, hva med oss andre??


Kreftpasienter kan få behandling, operere, få smertestillende, ha et liv utenom, kan bli frisk etter en operasjon.


Men hva med oss andre?


Jeg som har fybromyalgi(eller noe sånn) må leve med smerter hver dag, jeg har ikke et sosialt liv lenger, for jeg greier ikke gå å møte venner, jeg har ingen energi, jeg kan ikke få en operasjon og bli bedre, jeg kan ikke få smertestillende, for det sterkeste jeg får er Ibux og paracet og voltaren, men det hjelper ikke. 
Det eneste jeg kan gjøre er å HÅPE på at det KANSJE forsvinner en dag, at jeg kan bli bedre.. jeg kan PRØVE og bli bedre med og gå turer og svømme..
Jeg må lære og leve med en smerte som er utholdelig, uten smertestillende, uten NOE..


Jeg må leve med at det er en usynlig sykdom, og mister nesten alle venner for at ingen tror meg. 


JEG er snart 20 år, jeg fikk dette når jeg var 18år. jeg kan ikke drikke, jeg kan ikke gå med venner, jeg kan ikke gjøre noe. jeg mister hele ungdomstiden min.


Vet du hva jeg gjør? Jeg sliter meg ut av senga hver dag, med smerter og prøver og jobbe 4timer på jobb, for å gå hjem igjen og legge meg i sengen og ligge der til jeg skal legge meg, og samme rutine hele uka.




Altså ikke tro jeg ikke bryr meg om folk med kreft, for selvfølgelig gjør jeg det. Har selv hatt 2onker og 1 bestefar som har død av kreft.


Jeg vil bare at folk skal tenke på andre folk som har sykdommer, som du faktisk ikke vet de har engang.